Kadras uttalelser om å tolke Koranen på nytt (VG)

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

An-Nisa 34 (4 kapittel i Koranen)


I all rettferdighet må det sies at det er diskutert om det er riktig å tolke det som "å slå" eller om det betyr "å straffe".

Her er klipp fra en mellomfagsoppgave i arabisk, som gikk ut på å påpeke en del feil og mangler i norske og en del engelske oversettelser:

Sitat:

Først vil jeg peke på at å oversette qawwamuna ‘ala-nnisa’i, med “menn er kvinners formyndere” er uheldig fordi formynderskap innebærer bl.a. å ha ansvaret for en umyndig person. Kvinner betraktes i islam som selvstendige juridiske subjekter og like ansvarlige overfor Allah for sin tro og sine handlinger som mannen er[1], og ikke umyndige. Qawwam er en emfatisk form av den aktive partisippen qa’im, som også omfatter aspektene beskyttelse og underhold i tillegg til ansvarsaspektet fra grunnformen, og må dessuten ses i forbindelse med den påfølgende preposisjonen ‘ala. Hvis man sier qama ‘ala al mar’a kan det bety “han tok ansvar for kvinnen” eller “han påtok seg kvinnens underhold”, dvs han forsørget henne. (Lane 1863: 2995) Hvis vi leser verset i sammenheng med foregående vers om fordeling av arv virker det klart og tydelig at det er snakk om økonomiske forhold. Formynderskap kan også bety å ha økonomisk ansvar for noen, men hvorfor ikke velge et ord som uttrykker dette klarere uten å gi inntrykk av at Koranen sier at kvinner er, som barn, ute av stand til å ta egne avgjørelser?


[1] Se for eksempel Koranen 9:71-72, 33:35, 49:13 og 5:8.

Det neste ankepunktet er oversettelsen av fa ithuhunna wa hjiruhunna fil madhaji i wa dribuhunna. "...skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk."
Ord for ord ser den tilsynelatende grei ut, men for å kunne formidle budskapet så korrekt som mulig er det absolutt nødvendig å sette denne sekvensen i sammenheng med relevante ahadith og sharias retningslinjer for hvordan å takle ekteskapsproblemer. For det første framgår det klart av anerkjente tolkninger at disse tre delene av irettesettelse skal foregå steg for steg, og ikke samtidig eller like etter hverandre, som vi kan få inntrykk av i oversettelsen. Hvis mannen merker tegn på oppsetsighet i sin kone skal han først snakke med henne om det for å prøve å løse problemene på den måte. Her vil jeg også bemerke at “formane” bør få følge av evt. byttes ut med “advare” eller “minne på”, synonymer som understreker det islam ellers lærer oss om tålmodighet og godhet i forholdet mellom ektefellene.[1]

Så, hvis det viser seg nyttesløst og hun faktisk gjør seg skyldig i nushuz, (som for så vidt omfatter en mye sterkere grad av illojalitet, svik, eller umoralsk oppførsel enn ordet “oppsetsighet” gjør på norsk), skal han unngå å dele seng med henne for å advare henne om at grensen er nådd, og hvis ikke det heller har noen effekt kan han som en siste utvei ty til fysisk advarsel. (Al-Misri 1994:541). Wa-dribuhunna ble forklart i Muhammeds (fvmh) siste preken under “avskjeds-pilgergimsferden” som ghayr mubarrih: “uten å forårsake smerte” , mens “å gi stryk” er synonymt med “å banke opp”, som utvilsomt innebærer smerte for den mottakende part. Mange sterke hadith er rappotert om denne uttalelsen[2] og med støtte i disse, understreker alle autoriteter, bl.a. Tabari, at darb, om det skulle gå så langt, bør utformes nærmest som en symbolsk gest, for eksempel med en miswak, tannbørstepinne, eller noe lignende. Flere av islams store lærde bl.a. Al-Shafi i, anser denne handlingen som knapt godtakbar, og mener at den helst bør unngås.Dette begrunnes med Muhammeds (fvmh) holdning til denne saken og viser blant annet hadithen “Slå aldri Allahs tjenerinner”[3]


[1] Se for eksempel Koranen, 30:21, 2:228

[2] Opptegnet av Muslim, Tirmidhi, Abu Dawud, Nasa’i og Ibn Majah.

[3] Opptegnet av Abu Dawud, Al-Nasa’i, Ibn Majah, Ahmad Ibn Hanbal, Ibn Hibban og Hakim med Iyas ibn ‘Abdullah som kilde.