Skal man ta hensyn til alle allergikere?

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Det blir sånn at du enten må velge å leve med plagene som oppstår, eller være mer tydelig til dem rundt deg. Jeg synes nærmeste familie og venner kan ta hensyn til allergier og tilpasse seg dem.

Det ender med at jeg lever med det, for jeg synes jo ikke selv at handicapet mitt er stort nok til å ta det på alvor. Jeg leser forøvrig flittig i Smilefjes' tråd om grensesetting.

Opprinnelig lagt inn av Tito

Egentlig burde mannen din si alt dette til vennen og finne en løsning.

Det er vel dette jeg mener også, men han er for veik på det punktet og det er jo jeg også. Jeg liker ikke å ødelegge et hyggelig besøk når jeg ikke reagerer verre enn jeg gjør. Jeg er jo lite plaget i forhold til de andre jeg leser om her.

Opprinnelig lagt inn av Tito

Er du så lenge på besøk at hun ikke kan vente med røyken til du har gått? Har du med barna dine dit og utsetter dem også for passiv røyking?

Nei, barna skjermer hun selv faktisk, men at jeg blir litt pipende i pusten og må ta medisiner går jo greit, for jeg tar jo medisiner. Jeg drar derfor nesten alltid med barna da.

Opprinnelig lagt inn av Tito

Går det an å snakke med ham og spørre om han kan dusje og ta på rene klær når dere treffes? Vil det hjelpe?

Det ville nok hjulpet om han hadde gjort det, men det ville ikke hjulpet å snakke med ham. :egenrådig Frp'er:

[Esme]

Mannen min er svært allergisk mot pelsdyr og har hatt problemer med at folk ikke skjønner det. Han har jo hatt det siden barndommen og har innfunnet seg med at det er sånn det er og finner seg i astmaanfall i etterkant.

Når det gjelder mine venner og familie så har derfor jeg sagt i fra om at dersom det er hund til stede så kan ikke vi komme. Jeg ønsker ikke at mannen min skal få helt unødvendige astmaanfall. Hvert anfall trigger en inflammasjon og det gir jo arrvekst og dårligere lungefunksjon.

Det er et pes å komme hjem, med å få tatt av klær og puttet i vaskemaskin uten at det blir strødd ut over huset, og mannen blir faktisk ganske dårlig. Jeg tenker som så at om folk ikke gidder å gjøre småting for at vi skal komme på besøk, så får det nesten bare være. Selv om vi har hatt venner som blir sjokkert når de har anskaffet pelsdyr og vi sier at "Sorry, vi kan ikke komme til dere, og vi kan ikke sove over flere ganger".

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Mannen min er svært allergisk mot pelsdyr og har hatt problemer med at folk ikke skjønner det. Han har jo hatt det siden barndommen og har innfunnet seg med at det er sånn det er og finner seg i astmaanfall i etterkant.

Når det gjelder mine venner og familie så har derfor jeg sagt i fra om at dersom det er hund til stede så kan ikke vi komme. Jeg ønsker ikke at mannen min skal få helt unødvendige astmaanfall. Hvert anfall trigger en inflammasjon og det gir jo arrvekst og dårligere lungefunksjon.

Det er et pes å komme hjem, med å få tatt av klær og puttet i vaskemaskin uten at det blir strødd ut over huset, og mannen blir faktisk ganske dårlig. Jeg tenker som så at om folk ikke gidder å gjøre småting for at vi skal komme på besøk, så får det nesten bare være. Selv om vi har hatt venner som blir sjokkert når de har anskaffet pelsdyr og vi sier at "Sorry, vi kan ikke komme til dere, og vi kan ikke sove over flere ganger".

Han høres litt ut som mannen min. Men mannen min får ikke astmaanfall men forskjellige grader av allergiske reaksjoner. Når det gjelder hans sitrusallergi, bruker jeg å si fra for ham hvis jeg ser appelsiner eller klementiner fremme, at han er ikke tåler det. Det har aldri vært et problem og alle har tatt hensyn til det og ryddet dem bort. Så lenge de ikke åpnes, får han ikke reaksjoner. Det er idet noen skreller frukten at han får det.

[Tito]

Jeg tar meg friheten til å skrive et svar bare for å skrive et svar:
Innlegg nr. 1000!

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Selv om vi har hatt venner som blir sjokkert når de har anskaffet pelsdyr og vi sier at "Sorry, vi kan ikke komme til dere, og vi kan ikke sove over flere ganger".

Det har vi også opplevd. Faktisk også med søsteren min. Vi kan rett og slett ikke dra dit, vi ønsker ikke heller å gamble med at mann og sønn skal bli kjempesyke og få astmaanfall helt unødvendig. Det er akkurat som endel ikke skjønner at dette er reelt, og at det ikke bare er å ta medisiner. (Det er forsøkt, uten godt resultat). Når jeg har vært der alene en helg så må jeg ta alle klærne rett i vaskemaskinen, dusje og vaske håret med en gang jeg kommer hjem.

Vi har katt. Og innså idet vi valgte å ha katt at det betyr at ett vennepar av drømmeprinsen ikke kan besøke oss - kona er så allergisk at hun ikke tåler et øyeblikk i et kattehus om det er aldri så støvsuget og vasket.

Jeg har full forståelse for at de ikke kan komme hit - men for meg og spesielt for ungene er den katten så viktig at vi velger å ha den likevel. Så får vi treffe de vennene på andre territorier.

Det går jo an å gjøre det sånn også vel?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har full forståelse for at de ikke kan komme hit - men for meg og spesielt for ungene er den katten så viktig at vi velger å ha den likevel. Så får vi treffe de vennene på andre territorier.

Det går jo an å gjøre det sånn også vel?

Ja, det er jo det man må. De som er allergiske kan selvfølgelig ikke tvinge andre til å ikke ha kjæledyr. Men det er litt leit når det er nær familie som bor et stykke unna, og som vi har pleid å besøke og ha besøk av begge veier.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det går jo an å gjøre det sånn også vel?

Klart det, man må finne andre måter å treffes på. Problemet er de som ikke skjønner at de ikke kommer til å få besøk så lenge de har pelsdyr, og legger alt mulig av såre følelser i det.

[Bomull]

Man tar de hensyn man kan ta og gjør så godt man kan, selv om det ikke innebefatter alt og alle!

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Klart det, man må finne andre måter å treffes på. Problemet er de som ikke skjønner at de ikke kommer til å få besøk så lenge de har pelsdyr, og legger alt mulig av såre følelser i det.

Ja, jeg har fått høre at en person som står oss nær har sagt til andre som står oss nær at "Irma gjør det veldig vanskelig for seg selv da. " fordi besøksfrekvensen fra vår side sank etter at det ble anskaffet dyr. Eh, er det så uforståelig at man ikke ønsker å bli dårlig? Jeg tolker den slags uttalelser rett og slett som et uttrykk for at man ikke tror på at man er allergisk.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Klart det, man må finne andre måter å treffes på. Problemet er de som ikke skjønner at de ikke kommer til å få besøk så lenge de har pelsdyr, og legger alt mulig av såre følelser i det.

Det høres sørgelig kjent ut...

(buhuu, de vil ikke besøke oss bare fordi vi har katt... *hulkhulk* )

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Klart det, man må finne andre måter å treffes på. Problemet er de som ikke skjønner at de ikke kommer til å få besøk så lenge de har pelsdyr, og legger alt mulig av såre følelser i det.

Neeeei? Jeg trodde da ikke dere var typen til å ha så uopplyste venner, Esme.

(Jeg trodde greia var at dere syntes det var kjipt av dem å skaffe dyr jeg. Ikke at de reagerte med fornærmelse som svar på allergi nei.)

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Det høres sørgelig kjent ut...

(buhuu, de vil ikke besøke oss bare fordi vi har katt... *hulkhulk* )

Ikke sant. Og enkelte orker ikke skifte tøy og besøke oss, bare fordi vi ikke kan (ikke gidder i deres øyne) besøke dem.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ja, jeg har fått høre at en person som står oss nær har sagt til andre som står oss nær at "Irma gjør det veldig vanskelig for seg selv da. " fordi besøksfrekvensen fra vår side sank etter at det ble anskaffet dyr. Eh, er det så uforståelig at man ikke ønsker å bli dårlig? Jeg tolker den slags uttalelser rett og slett som et uttrykk for at man ikke tror på at man er allergisk.

Utrolig! Jeg har en venninne som er allergisk mot katt - så allergisk at hun ikke kan komme på besøk, og det har jeg all forståelse for. Jeg hadde aldri vurdert å kvitte meg med katten pga dette, men er veldig opptatt av å møte henne andre steder. Hadde noen i familien (gjerne nær familie vi omgås med) vært allergiske, hadde jeg ikke skaffet meg ny katt etter denne.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ja, jeg har fått høre at en person som står oss nær har sagt til andre som står oss nær at "Irma gjør det veldig vanskelig for seg selv da. " fordi besøksfrekvensen fra vår side sank etter at det ble anskaffet dyr. Eh, er det så uforståelig at man ikke ønsker å bli dårlig? Jeg tolker den slags uttalelser rett og slett som et uttrykk for at man ikke tror på at man er allergisk.

Jeg tror kanskje det er et resultat at av veldig mange der ute dessverre påberoper seg allergier uten å ha det iblant. Type "ååååå, få bort den røyken der borte i gata - jeg døøøør" mens de er dynket i parfyme - og gjerne også uten at de reagerer på røyk når det er fest. Dermed blir de som er veldig stivbeinte satt i samme bås for sosiale egenskaper - og de som faktisk har store allergiplager behandles som vanskelige sosiale idioter. Innmari dårlig gjort.

For min del håper jeg at folk skjønner at vi valgte å ha katt enda det innebærer at de ikke kan besøke oss - og at det likevel ikke betyr at vi ikke liker dem.

[Erica]

Vi har dessverre besteforeldre som ikke tar hensyn til at vi har 2 katteallergikere i familien. (og en av dem er til overmål deres sønn). De bor langt unna, så vi må bo der noen dager når vi først er der. Den eneste måten dette kan fungere noenlunde på er at de tar katten ut i god tid før vi kommer, støvsuger og vasker grundig. Allergikerne må medisineres godt på forhånd med tabletter, astmamedisin og lokalvirkende. Da går det såvidt uten de store reaksjonene. Med en gang katten tas inn reagerer mellomstejenta vår skikkelig, og allikevel hender det at de tar inn katten. For de syns så synd på den. På katten! Jeg blir helt matt jeg, men trøster meg med at dyret er gammelt - så det lever vel ikke så veldig mye lengre.

Det har vært mye såre følelser pga dette i familien, og jeg syns det er helt utrolig.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg tror kanskje det er et resultat at av veldig mange der ute dessverre påberoper seg allergier uten å ha det iblant. Type "ååååå, få bort den røyken der borte i gata - jeg døøøør" mens de er dynket i parfyme - og gjerne også uten at de reagerer på røyk når det er fest. Dermed blir de som er veldig stivbeinte satt i samme bås for sosiale egenskaper - og de som faktisk har store allergiplager behandles som vanskelige sosiale idioter. Innmari dårlig gjort.

Jeg er en av dem som bidrar til å skape slike holdninger, dessverre. Jeg er høyst moderat allergisk mot pelsdyr og risikerer ikke annet enn røde, sviende øyne og hevelser rundt øynene som følge av nærkontakt med katter. Det holder vanligvis at folk støvsuger stuen og jager ut katten, så blir jeg normalt ikke plaget overhodet.

Det er klart at hvis folk tror at det er det som er standard pelsdyrallergi, så tror de at folk er "hysteriske" når de absolutt ikke vil komme på besøk. Ikke dermed sagt at det ikke er skikkelig dårlig gjort å ta folk på alvor som sier de er allergiske da.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tenker som så at om folk ikke gidder å gjøre småting for at vi skal komme på besøk, så får det nesten bare være. Selv om vi har hatt venner som blir sjokkert når de har anskaffet pelsdyr og vi sier at "Sorry, vi kan ikke komme til dere, og vi kan ikke sove over flere ganger".

Så kjent, så kjent. Jeg er allergisk mot pelsdyr, og får astmaanfall hvis jeg er på besøk hvor de har katt og hund. Min svigerfar har alltid hatt katt, men da min svigermor også anskaffet seg en slik pelsdott, og min søster, for ikke å glemme at min svigerinne fikk seg hund - da følte jeg meg ikke veldig verdsatt i familien.

[Blondie]

Jeg synes det blir en tanke fjollete å lene seg tilbake og bestemme seg for at det er allergikeren sitt problem også. I ekstreme tilfeller er det faktisk ikke mulig å ta alle forhåndsregler selv. Filosofen går i samme klasse med en som er så allergisk for nøtter at det er innført totalforbud på trinnet. Det er aldri noen som har reagert på det.

Selv har jeg kun pels- og pollenallergikere i hus, men er faktisk ganske forundret over enkeltes lettbeinte holdninger. Blant annet har vi et vennepar som ble dødelig fornærmet da vi måtte avlyse en hyttetur fordi de insisterte at hunden skulle være med. Datteren vår er allergisk og vi utsetter henne altså ikke bevisst for anfall og ubehag.

[Jeanett]

Jeg mener at man skal ta hensyn når man vet at noen er allergiske. Eks jeg skreller ikke en sitrusfrukt forann mannen til tito når jeg vet hvordan han reagerer på det, jeg ville ikke latt nabo ungen lekt med kaninene våre når jeg vet at hun er allergisk..

MEN

Min sønn har kraftig eggallergi, han reagerer bare han tar på et eggeskall.
Jeg forventer absolutt ikke at andre skal ta hensyn til det ved bursdager, besøk ol, men jeg setter veldig stor pris på at de gjør det.